Uken som gikk

Ukens opptur: Spontan kvalitetstid med pappa på lørdagskvelden. Vi laget nydelig pepperbiff, lo og snakket om alt mellom himmel og jord. Jeg bare elsker slike lørdagskvelder. Utrolig hyggelig!

Ukens nedtur: På onsdag begynte jeg å bli litt små syk. Vi har et problem med at det er veldig kaldt på soverommet om dagen, så jeg mistenker at det kan ha noe med det å gjøre. Jeg tok meg derfor to dagers pause fra mitt 12 ukers treningprogram, slik at jeg ikke skulle bli veldig syk. Det var skikkelig nedtur å måtte gjøre det nå som jeg er så godt i gang! Gir meg selv styrk for forrige uke og startet på uke 2 på nytt i dag!

Ukens craving: Marengsvish!!! Jeg vet ikke om det finnes i Norge? Eller om det heter noe annet? Jeg og Ryan fikk plutselig så utrolig lyst på det forrige mandag, men fant ut at det er noe som får vente til lørdagskvelden. Det er rett og slett en stor skål men marengs, sjokoladesaus, is, og krem. I og med at vi var på besøk denne lørdagen, så lot vi det vente…

Ukens tanke: Takk høyere makter for at jeg har Ryan i livet mitt. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten faktisk! Får nesten litt tårer i øynene av å skrive dette. Han står alltid stødig som et fjell bak meg og det er så utrolig betryggende i tunge perioder.

Ukens motivasjon: ​Bianca Ingrosso! Her om dagen begynte jeg å se på programmet Wahlgrens värld på D-Play og jeg ble helt hekta. Etter det begynte jeg å titte litt på profilene til Bianca. Jeg ble så motivert, inspirert og gira på å fortsette i de baner jeg allerede gjør, bare enda mer! Jeg må le litt av de som ser ned på bloggere, YouTubere eller influensene generelt. Bianca snakker litt om det i serien og hun får virkelig sagt det. Snakk om å ikke følge med i tiden og ikke forstå konseptet i det hele tatt. Influensere er fremtiden, om vi vi eller ikke! 

I´m back!

Det er alltid så vansklig å starte et innlegg når det er lenge siden jeg har skrevet til dere sist. Dette oppholdet har dog vært svært nødvendig for meg.  Denne julen, romjulen og starten på det nye året har vært ekstremt hektisk. Dels med jobben, men også på privaten. Som jeg har fortalt dere fikk vi kattunger i slutten av november. De første ukene gjør de nesten ingenting ut av seg, da de omtrent bare spiser og sover. Men nå de siste tre ukene har de endelig begynt å løpe rundt, en utvikling jeg synes er helt fantastisk å ta del av. Mille har lært de å gå på kattedoen sin og de har begynt å spise annet enn bare morsmelk. Det er helt sprøtt å se hvordan Mille gikk fra å være mye ute og aktiv, til å vie all sin tid og energi til kattungene sine. Nå er hun ute maks tre minutter av gangen før hun løper inn til de igjen for å vaske, leke og mate de. Jeg har brukt mye tid på å finne de perfekte hjemmene til de og nå er det fire av fem som har fått ny matmor i slutten av februar. Jeg stresser ikke akkurat med å finne et nytt hjem til sistemann, for jeg beholder han mer enn gjerne om nødvendig! Hadde jeg bare kunne behold alle… For øyeblikket lever vi i et katteparadis med hele syv katter i hus.

Ikke nok med at julestria tok meg med storm, at jeg er kattemor på deltid, jobber fullt og har hatt enkelte utfordringer på privaten så føler jeg det har begynt å lande litt nå. Jeg har tatt noen store valg som har vært tunge men nødvendige for meg og de rundt meg. Det er alltid godt å komme til en beslutning med noe en vier mye av tankene sine til. Jeg har også kommet inn i treningsrutinene igjen med et 12 ukers program fra Linn Lowes. Jeg har fullført det programmet tidligere og det ga kjempe bra resultater! Jeg er foreløpig bare på uke 2, og har allerede begynt å se resultater. Viktigste av alt er at jeg føler meg mye bedre. Har savnet endorfinene mine!

Beklager hvis dette innlegget var noe rotete, men det var bare for å komme med en liten oppdatering på alt og ingenting. 

Svar på spørsmålsrunden

For noen dager siden postet jeg en meningsmåling på Instastory på hvor jeg spurte dere om dere ville jeg skulle ha en ny spørsmålsrunde. Når det var så mange som trykket på at de hadde noe de lurte på, så tenkte jeg det var like greit å la dere fyre løs med spørsmål. Jeg har sagt det før og sier det igjen, hvis du har lyst til å stille spørsmål som blir besvar på bloggen er det bare å følge med på Instagram her.

Huden din er det fineste jeg noen sinne har sett! Før trodde jeg du redigerte huden på bildene dine veldig, men etter å ha sett på storyene dine så bekrefter det at den faktisk er så fin i virkeligheten også. Hva er hemmeligheten din? 

  • Først og fremst må jeg bare si tusen takk for et så utrolig fint kompliment. For meg betyr det mer enn du aner å få komplimenter på huden min, da jeg har hatt det en kan kalle for skikkelig problemhud. Hemmeligheten min er å ta kjemisk peeling/dermapen med 4-6 uker mellomrom. På vinterhalvåret tar jeg ofte litt sterkere behandlinger, da huden ikke blir utsatt for like mye sol. På sommeren jobber jeg mer med å vedlikeholde. Jeg rensen huden min morgen og kveld med produkter fra Neostrata. Av og til tar jeg ansiktsmasker hjemme fra Exuviance.

Hvordan tørr du å være så åpen og ærlig om private historier fra barndomen din? Du er tøff, stå på! 

Hvordan skal jeg forklare dette… Jeg har i mange år ikke snakket om hva jeg har opplevd og hvordan det har påvirket meg til hensyn av andre. Så lenge jeg ikke tråkker over streken med ærekrenkelse, trusler eller trakassering og misbruker ytringsfriheten min har jeg kommer frem til at jeg er sterk nok psykisk til å fortelle dere min historie suksessivt. Det er nesten som terapi for meg å skrive og fortelle om noe som påvirker meg enten med å bli trist, glad eller sint. Det skal sies at alt jeg deler og forteller dere er noe jeg tenker meg om både en og to ganger før jeg poster. Det er fler innlegg som ligger i utkast boksen, og kanskje aldri vil bli postet. Jeg har også fått spørsmål om jeg kan være litt mer konkret og utdype hva jeg har blitt utsatt for i tekstene mine, men jeg deler bare det jeg er komfortabel med og kan stå for i fremtiden. Baktanken med å fortelle min historie er ikke for å oppnå sympati, svartmale noen eller lignende, det er en måte å strekke ut en hånd til de av dere som opplever noe av det samme eller kan kjenne seg igjen i følelsen. Jeg synes det er fint å kunne hjelpe andre til å føle seg mindre alene.

Hur känns det att ha värdens bästa pojkvän?

Haha, you so funny. Jeg er evig takknemlig for at jeg har deg i livet mitt. Takk for at du står bak meg i både gode og dårlige valg jeg tar i livet. Jeg elsker deg, Ryan. 

Kjenner du noen som heter Tomine A. N. (skjuler etternavn her på bloggen)? Vet ikke om jeg skrev etternavnet riktig..

Ja, det er min nydelige lillesøster som jeg er utrolig stolt av. Mange sier at vi ligner på hverandre, noe jeg tar som et stort kompliment da hun er vakker som få!

Er hårfargen din naturlig? Hvis ikke hva gjør du med det? 

Haha, I wish. Fargen jeg har på toppen er min naturlige farge, men lengdene mine er farget. Før skulle jeg ha det så hvitt som overhodet mulig, men nå jobber frisøren min med å legger inn striper på frihånd i etterveksten min for en litt mer naturlig farge. Personlig er jeg litt ferdig med det helblekede iskalde håret.. Voksenpoeng?

Hvor gammel er du egentlig?

Jeg er 22 år, fyller 23 i april.

Hvordan ser en perfekt dag ut for deg? 

En perfekt dag for meg startet 05.30 etter en god natts søvn etterfulgt av trening med bestevenninnen min. Så lenge jeg har stått opp tidlig, trent og spist en smoothie bowl til frokost skal det mye til at det blir en dårlig dag. Helst skal jeg ha gjort unna alt av jobb på formiddagen, slik at jeg har ettermiddagen og kvelden fri til å lage meg en god middag og tilbringe tid med gode venner eller familien min.

Nevn tre ting som får deg til å føle deg vel på innsiden.

Trening, sunn mat og et rent hjem.

Hva gjør du om noen du kjenner behandler deg dårlig? 

Jeg velger mine kamper. Om personen er en som står meg veldig nær ville jeg konfrontert personen og bedt om en forklaring etterfulgt av en verdig unnskyldning. Etter det ville jeg funnet ut sammen med personen veien videre med vår relasjon. Om det er en person som ikke står meg veldig nær kutter jeg all kontakt og gir et motsvar om jeg føler det er nødvendig til hver enkelt situasjon.

Hva googlet du sist?

“Hund kniper det ene øyet, årsak”. Jeg var hos en venninne hvor hunden hennes knep igjen det ene øyet nesten hele besøket. Dyrelskeren og hobby-vetrinæren i meg tok grep og fant ut av at det måtte være hornhinnesår.

Håper du likte svarene mine for denne gang! 

Antrekk: turtleneck

​Jeg har letet som en gal etter en langermet tettsittende genser som har en litt spesiell farge. Endelig fant jeg det fra Gestuz hos Høyer Fredrikstad. Jeg digger at halsen er litt høy, for det gjør at den blir ekstra kul med t-skjorte over. Jeg gikk for en høytlivsbukse med knyting i livet til og puttet både genser og t-skjorte ned i buksa. Alt i alt synes jeg det ble en veldig kul outfit, samtidig som den er litt pynta! Hva synes dere? 

Bukse: InWear Genser: Gestuz T-skjorte: Bik Bok

treningsuken som kommer


Mandag: Bein økt med fokus på rumpe! Herregud som jeg gleder meg til å bli gele i beinene mine igjen. Jeg tenkte teste ut noe nytt i dag, nemlig 6, 12 og 25 treningsmetoden . Det går ut på gjøre 6 repetisjoner av en øvelse, 12 repetisjoner på neste øvelse og så 25 repetisjoner på en siste øvelse. De forskjellige øvelsene bør ta for seg samme muskelgruppe, for eksempel 6 repetisjoner knebøy, 12 repetisjoner benpress og 25 repetisjoner knebøy i apparat. Oppdaterer dere på hva jeg synes om den treningsmetoden neste mandag! 

Tirsdag: Steph-gange”, avsluttet med mage og rygg! Nå som jeg har fokusert på andre ting enn trening den siste tiden har jeg fått kjenninger i ryggen igjen. Jeg har hypermobile ledd i hele kroppen, som vil si at de er ekstra myke og tøybare. Jeg har arvet mamma sin svai i ryggen, så for meg å trene korsrygg og sørge for å ha en sterk rygg generelt er kjempe viktig. 

Onsdag: På onsdag skal armene og skuldrene mine få kjørt seg! Jeg skal sørge for at triceps skal brenne skikkelig og prøve å starte på prosjektet jeg ikke fullførte med definere skuldre mine. 

Torsdag: Helkropps økt. Rett og slett en økt som tar for seg de største muskelgruppene i hele kroppen! 

Fredag: 30 minutter jogging på mølla. Dette kan bli spennende, for det er en stund siden sist. Men jeg skal fullføre koste hva det koste vill. Jeg tror kondisjonen min klarer det helt fint, men jeg er spent på hvordan knærne mine vil reagere. Gir dere en oppdatering på det i neste uke! 

Søndag: På lørdag tar jeg meg helt fri. Jeg skal på julebord på fredag, og kjenner jeg meg selv rett orker jeg ikke tanken på trening dagen etter. Tenker derfor at jeg tar ukens sjette økt søndag morgen, og da tenkte jeg å ta den samme 6, 12, 25 treningsmetoden og legday igjen. Må stramme opp stumpen, så derfor velger jeg to økter med bein og rumpe denne uken. 

Kick ass sammen med meg på trening denne uken dere også! 

fokus

Selv om jeg forbinder julen med mye vonde minner, elsker jeg alt annet som hører til i form av pynt, julefilmer- og musikk. Skal ærlig innrømme at 1. Desember kom litt brått på for min del, så julepyntingen får vente til mandag når butikkene har åpnet igjen. Jeg har bestemt meg for å ikke ha juletre i år, til min store fortvilelse. Grunnen til det er at de fem kattungene vi har fått i hus vil begynne å løpe rundt hvert øyeblikk, med det tror jeg dere forstår. Det ville nok ikke fått stå i fred for å si det mildt! Uansett har jeg funnet en løsning på saken, som jeg håper vil fungere. Tenkte jeg skulle lage et eget innlegg med bildedryss fra leiligheten når den er ferdig pyntet. 

Desember handler mye om tradisjoner, hygge med familie og venner, gaver og god mat. Jeg derimot har tenkt litt på at jeg vil bruke denne måneden til å bli litt mer et nei-menneske og fokusere på meg selv, Ryan og dyrene våre. Det er ingenting som har skjedd eller en spesiell grunn til det egentlig, det er bare at hele oktober og november har gått til å fokusere på alle andre og ikke det som egentlig er viktig. Misforstå meg rett, venner og familie er selvfølgelig viktig det også, men jeg tror dere forstår hvor jeg vil. Det har gått hardest ut over bloggen, men også treningen og hverdagen generelt. Tingen er at jeg har skikkelig problemer med å si nei til mennesker når de spør meg om hjelp, råd, om å finne på noe eller tjenester, som igjen resulterer i at jeg bruker all min tid og energi på andre. Det gjør at tiden ikke strekker til med alt jeg skal rekke i løpet av dagen, som i utgangspunktet er ekstremt hektisk fra før! Med det sagt skal jeg selvfølgelig delta på hyggelige julebord med venninner og middager med familien min i desember- men ikke så mye mer enn det. Dere kan derfor forvente en forbedring på blogg og Instagram fronten, for grunnen til mitt fravær er ikke at jeg et tom for motivasjon og inspirasjon. Har mange gode oppskrifter, interiør- og motetips, personlige tekster og treningsplaner klare til å dele med dere! 

God jul kjære alle sammen 
 

en liten oppsummering

Vipps så har nok en uke sust i hundre kilometer forbi. Jeg synes nesten det blir teit å beklage nok en gang for nok en uke med dårlig oppdatering. La meg komme med en liten oppsummering over uken som gikk. 

 På mandag var jeg på Høyer Fredrikstad for å fotografere til adventskalenderen deres. I den forbindelse har jeg et samarbeid med de, hvor vi trekker en vinner hver søndag i desember. Det er helt utrolig fine premier, og det beste er at uansett hvor du befinner deg kan du delta fordi vi sender premien helt gratis! Førstkommende søndag kan du vinne en valgfri brille fra Quay, et valgfritt mobildeksel fra Malene Birger, en valgfri jeansmodell fra Replay, fem duftlys fra Voluspa og vaskekluter fra Missoni. Har du lyst til å delta kan du gjøre det her.

 Klokken 02:00 natt til tirsdag startet endelig fødselen til katten min Mille. Jeg har krysset alle fingre og tær for at jeg skulle være hjemme når fødselen startet, og det var jeg heldigvis. Da jeg kom hjem mandag kveld var hun ekstremt kosete og jeg merket helt tydelig at fødselen var rett rundt hjørnet. Mille hadde det jeg vil kalle for en turbulent fødsel, hvor vi har måttet ha tett oppfølging av dyrlegen hennes over telefonen i hele fire døgn. Hun startet som sagt natt til tirsdag og var ikke ferdig før 05:35 natt til fredag. Jeg er så utrolig stolt over henne om jeg får lov til å si det, for hun har virkelig kjempet som en helt for å få det til. Selv om hun trengte hjelp med å få ut to av fem kattunger, har hun ordnet opp i alt annet helt selv. Morkaken, navlestreng, hinnen rundt hver kattunge. Sammen var vi et uslåelig team. Jeg vet det er mange sterke meninger der ute om at katter må steralisteres fordi det er så mange katter i verden som ikke har et hjem. Der har jeg litt delte meninger, for dette er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Jeg har allerede et trygt hjem til tre av de når de er leveringsklare i uke 12. Det er ikke et tema å ikke beholde de som eventuelt ikke får seg et trygt hjem heller, derfor ser jeg ikke helt problemet med det. Jeg har også fått høre fra fler at alle hokatter har godt av å få et kull. 
Jeg har flere gode venner som jobber på et utested som heter Nini Beach i Fredrikstad, i og med at Madeleine liker seg så godt på det utestedet ble valget enkelt. Jeg kan varmt anbefale Alibi som ligger tvers over gaten også! Men denne helgen var det bursdagsbarnet som bestemte. Jeg dro ned tidlig lørdag morgen og pyntet rundt bordet hennes. Hun ble veldig overrasket når vi kom dit og det sto Madeleine med store bokstaver hengende over bordet hennes! 

 ​I flere måneder nå har jeg sammen med kjæresten til Madeleine og Nora planlagt en overraskelsesbursdag til vår kjære Madeleine. Som sikkert fler av dere så på min instagram story var det veldig vellykket og hun ble ekstremt sjokkert da hun kom inn til en pyntet lokale med alle sine nærmeste venner fra Moss, Oslo og Fredrikstad. Hun begynte faktisk å gråte av lykke, noe som resulterte i at jeg også begynte å gråte. Jeg blir så lett rørt i sånne situasjoner. Hele ideen med surprise bursdag kom egentlig bare til meg under en samtale med Madeleine for mange måneder siden, hvor hun nevnte at hun ikke har pleid å feire bursdagen sin men veldig gjerne vil. Deretter kontaktet jeg kjæresten hennes som også hadde tenk på å arrangere en surprise bursdag for henne. Så de siste to månedene har det florert av hvite løgner rundt Madeleine, noe som har vært ekstremt utfordrende da jeg er så dårlig på å lyve. Det har også krevd ganske mye tid til planlegging og pynting, men det har vært verdt hver eneste time. Jeg elsker feiringer, kanskje aller mest å pynte. Jeg er så heldig som har et fint samarbeid med Festkomaniet, som leverte alt av pynt til feiringen. I og med at Madeleine liker varme jordfarger gikk vi for det i ballonger. Vi bestilte 200 ballonger, og det ble så utrolig fint om jeg får si det selv! 

Slik så festlokalet ut. Jeg kan skrive under på at å blåse opp og knyte 200 ballonger gjør ganske vondt i fingrene. Men det var verdt det og Madeleine fortjener en gjennomført feiring! 

Motivert og lykkelig

Denne helgen har vært fin på veldig mange måter. Lørdagen var jeg på TM klinikken og tok en etterlengtet peeling hos min flotte venninne Marie. Følelsen av å ta peeling er bare helt fantastisk, skulle ønske det var noe en kunne gjøre oftere. Etter timen min booket jeg en ny time til en veldig spennende og ny hudbehandling på markedet. Det skal visst være den perfekte behandlingen nå før julebordsesongen som minsker porer, tilfører masse fukt og ikke minst glød. Kan nesten ikke vente med å fortelle dere om den! De av dere som følger med på diverse klinikker i Oslo har helt sikkert hørt om den allerede. Jeg skal skrive en helt ærlig tilbakemelding til dere etter behandlingen. Hud junkien i meg gleder seg som et lite barn på julaften til å teste den ut! 


I morgen er det mandag, og etter en helg med lite fysisk aktivitet har jeg satt vekkerklokken på 05:30 i morgen tidlig. Mange synes det er helt ekstremt at jeg står opp så tidlig i hverdagen, spesielt når jeg er min egen sjef og kan styre hverdagen helt selv. Men dere vil forstå hvorfor jeg gjør det om dere tester det ut selv. Følelsen av å være ferdig trent og rustet til en ny dag før klokken har slått 07:00 er det lite som slår. Med en hel helg hjemme alene har fylt på motivasjon, energi og lykke termometeret med masse egenpleie og vile. I dag sov jeg til jeg våknet av meg selv, vasket leiligheten, skiftet på sengen og renset kjøleskapet. Det er foresten mitt beste tips for å “get back on track” med kosthold og trening etter en lat helg. Det dummeste en kan gjøre er å la rester fra godis skålen stå fremme på benken og fortsette i helgens spor mandag morgen. Det funker i hvertfall ikke for meg! Uken som kommer er planen å fokusere på kondisjonstrening. Har lagt opp et treningsprogram med trappemaskin, “Steph gange”, jogging og ellipsemaskin. Det skal bli litt av en svettefest for å si det mildt! 

Snart ramler min kjære Ryan inn døren her. Herregud, som jeg gleder meg til han kommer hjem igjen 

Bonusfamilie, tilbakemeldinger og tilbakefall

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen etter en hektisk uke. I kveld har jeg faktisk tatt med meg dynen ut i sofaen, for jeg er nemlig hjemme alene. Kan faktisk ikke huske sist jeg var det en fredagskveld om jeg skal være helt ærlig. Hos oss er fredagskvelden nemlig hellig, og jeg synes det er litt viktig å ha en kveld i uken som en prøver å prioritere kun familien. Denne helgen lot det seg ikke gjøre, da Ryan var nødt til å reise til Örebro i anledning 50-årsdagen til moren hans. Jeg er skikkelig lei meg for at jeg ikke kunne bli med, for jeg savner henne noe så ekstremt, hadde gledet meg til å gi henne en etterlengtet bamseklem og ikke minst bli med på feiringen! Hun fortjener virkelig å bli gjort stas på. For å ikke snakke om lillesøsteren hans Jessica, vi har et helt spesielt bånd og jeg er så takknemlig for å ha en så lojal og varm person i livet mitt. Fine bonus familien min! Grunnen til at jeg ikke ble med er fordi at den minste katten min Milo ble kasterert i går og at den eldste katten min er drektig. Jeg hadde ikke hjertet til å ordne kattepass til de når fødselen til den ene katten kan starte når som helst og den andre må bli sett litt ekstra til med tanke på infeksjonsfare med mer. Mitt største mareritt er at fødselen hennes skal starte når jeg ikke er hjemme, så jeg hadde ikke klart å slappe av! Over til noe helt annet må jeg foresten bare si at jeg er veldig overrasket over alle fine tilbakemeldinger på innlegget mitt som jeg skrev til pappa. Jeg ble skikkelig rørt av å lese alle de fine meldingene dere sender meg på Instagram. Det gjør det mye lettere for meg å fortelle min historie, så det kommer jeg absolutt til å fortsette med. Jeg blir glad langt inn i hjerterota av å høre at det hjelper noen av dere til å føle dere mindre alene med en turbulent barndom. Alle familier har sitt! Det har selvfølgelig vært noen negative tilbakemeldinger også, men det var jeg veldig forberedt på. Det må en på en måte regne med når en deler personlig tekst i det offentlige rom. 


I morgen skal jeg til TM klinikken for å ta en peeling hos Marie. Jeg grugleder meg, for nå er det lenge siden jeg har tatt en sterk peeling. Den siste uken har jeg ikke spilt helt på lag med huden min. Skal være veldig forsiktig med å klage over de kvisene jeg kan telle på under en hånd, for jeg har tross alt vært langt verre enn det før. Men med mine tidligere hudproblemer så får jeg litt panikk og ser alltid for meg at jeg kommer til å få et tilbakefall. Det er kanskje min største frykt, for det ser ikke bare ille ut men er så utrolig smertefullt. Jeg håper og tror huden min blir helt fin igjen i løpet av uken som kommer etter denne behandlingen. Jeg tror grunnen til at jeg har fått litt urenheter igjen er fordi jeg har vært så dum å brukt Mac produktene mine fra sminkepungen. Om du sliter med urenheter er det dessverre produkter jeg råder deg til å holde dere langt unna. Fler kosmetiske sykepleiere på verdensbasis ser en sammenheng med urenheter og Mac produkter. Det er litt synd, for jeg synes Mac har mange gode produkter, men for meg er en fin hud viktigere. Målet er tross alt å gå minst mulig med sminke og føle meg vel! 

Ønsker alle en fin fredagskveld 

i dag er ingen vanlig dag

Hei alle flotte lesere som klikker seg inn her hver dag. Nå har jeg skikkerlig dårlig samvittighet ovenfor dere. Jeg har fått  meldinger med spørsmål om jeg har sluttet med å blogge, men det er ikke tilfelle. Døgnet har bare 24 timer, og de siste ukene har jeg knapt hatt tid til å ta vare på meg selv. Det er mye positivt som skjer i livet mitt om dagen, mange spennende prosjekter. En av de er at jeg planlegger å starte med YouTube. Jeg er av den typen som ikke gjør noe halvveis, så jeg er nødt til å sette av tid til å lage en intro og litt annet diverse før jeg setter i gang. Jeg tenkte det passet helt ypperlig å komme tilbake på bloggfronten på en dag som dette, for det er nemlig ingen vanlig dag. I dag fyller pappaen min år, og i den forbindelse vil jeg gjerne si noen ord. De ordene fortjener han at hele verden hører. 

Jeg begynner nesten å gråte før jeg i det hele tatt har startet. Jeg har jo vært ganske åpen her på bloggen om at familie er et ganske sårt tema for meg. Selv om jeg er tildelt en fantastisk mor og en like fantastisk pappa, har min barndom vært over gjennomsnittet turbulent. Med foreldre som gikk fra hverandre helt smertefritt før jeg var fylt et år, har jeg store deler av mine første leveår bodd halvparten hos mamma og halvparten hos pappa. Jeg trekker på smilebåndet av å tenke på hvordan jeg ble behandlet som hans lille prinsesse ukene jeg var hos han, til tross for den ungkaren han var. Han var veldig ung når han fikk meg, men han tok farsrollen på strak arm. For meg var pappa den kuleste lekekameraten. Jeg fikk være lenger  våken enn vanlig fordi han var en aktiv innebandyspiller på elitenivå. Jeg fikk springe rundt i idrettshallen til treningen var over til sent på kvelden. Høydepunktet var når han som keeper alltid gjemte en tjuekroning i sokken sin, så han kunne kaste den over vantet til meg halvveis i treningen. Jeg kunne kjøpe meg hva jeg ville i kiosken. Sengen min sto inne på pappas soverom ved siden av dobbeltsengen hans, og selv med den verste sangstemmen sovnet jeg alltid bekymringsfritt og trygt inn mens han sang og strøk meg i håret. Han smurte kanskje med de tørreste brødskivene som matpakke til barnehagen, men vi stoppet også alltid på bensinstasjonen for å kjøpe risifrutti og en liten sjokolademelk. De siste meterne før vi kom frem til barnehagen var det en liten oppoverbakke, der stoppet vi alltid slik at jeg kunne hoppe over i fanget hans og styre rattet de siste meterne. Listen er lang, men som liten jente kan sikkert mange forstå at de små tingene han gjorde for meg, gjorde at jeg følte meg som verdens heldigste som hadde blitt tildelt verdens kuleste pappa. For det var han da og er han den dag i dag. Det var omtrent året jeg fylt fem år som jeg syntes det var alt annet er kult å dra til pappa, uten at det hadde noe med han som person å gjøre. Jeg skal ikke gå nærmere inn på årsaken til det i dette innlegget. Kort fortalt fikk vi begge livet snudd litt på hodet. Jeg ser tilbake på det i dag som noe veldig sårt, men samtidig veldig fint. For i dag har vi et bånd sterkere enn noen gang. Til tross for vårt turbulente forhold, skapt av en annen voksenperson, tvilte jeg aldri på at pappa hadde ryggen min og han skånet meg fra mye. Det var det viktigste. Jeg mener, det var ingen som stoppet oss fra å snike oss ut i skogen å leke tornerose og gjemsel, med sjokolademelk og risifrutti som påfyll i veska. 

Kjære pappaen min. Faen ta deg for at du alltid setter deg selv og dine behov sist. Men takk for alle fine minner fra tiden jeg bodde hos deg. Takk for alle samtaler. Takk for alle støttende ord. Takk for at du lot meg gråte, skrike og si ting jeg ikke mente i telefonen når jeg trengte det. Takk for at du kjøpte den upraktiske skolesekken til meg selv om mamma sa nei. Takk for at du alltid heiet og heier på meg. Takk for at du har tilbudt deg å møte opp på døren til gutten som ga meg kjærlighetssorg. Takk for at  akkurat du er pappaen min. Takk for at jeg fikk dele dagen din med deg i dag! Jeg håper den har vært like fin som bare du fortjener.